Jeg har tidligere fått en CI operasjon, for ett år siden. Dessverre var den ikke tilfredsstillende så legen anbefalte meg en ny operasjon i det andre øret. Mitt ”gode øre”. Jeg hadde bare god erfaring fra min første operasjon, også resultatet (selv om det var ikke helt som det skulle være. Var vist 5-7 elektroder av 12 ? som ikke fungerte så bra). Jeg sa derfor ja med en gang da jeg fikk dette tilbudet.

Jeg ankom ØNH, 5 etasje, kl. 10 om morningen den 2 mai. Jeg ble vel mottatt i resepsjonen og sendt direkte ned for å ta blodprøve. Der ble jeg raskt ferdig og da jeg kom opp igjen i 5 etasje ble jeg henvist til rommet som skulle være mitt i 5 dager. Der slappet jeg av inntil jeg ble innkaldt til samtaler med bl.a. legen. Jeg fikk en hørselstest, sikkert for kontroll osv.

Så var det lunch, middag og kvelds med beskjed om at jeg skulle opereres som første, dagen etter, 3. mai. Måtte ikke spise noe om morgenen.

Jeg ble vekket tidlig neste dag. Rett i dusjen før eg så ventet på å bli kjørt ned til operasjons rom. Jeg var sikkert litt stresset og nervøs, for eg ble plutselig litt kvalm.

Hadde før jeg ble innlagt lest litt mye negative innlegg fra andre som hadde vært gjennom den samme operasjonen. Med resultater som kvalme, balanse problemer osv. Tror det var grunnen til min ”morran kvalme”. Jeg hadde tid å tenke mens jeg ventet og fant ut at det er viktig å tenke positivt. Min erfaring fra i fjor var bare positivt. Hvorfor skulle jeg la andres negative tanker påvirke meg? Operasjonen har hjulpet MANGE til et bedre liv. At noen har dårlig erfaring er trist, men bør vi bør ikke glemme at de fleste har fått et bedre liv. Savner mer positive skriv fra alle de som har gode erfaringer. De negative erfaringer er med på å skremme vekk mange som ville hatt utbytte av denne operasjonen. Selvsagt er det plager forbundet med den. Men det er en protese( min oppfatning) som blir operert inn i hodet. Og ikke noe vanlig høreapparat som en får utlevert i hånden. Derfor mener jeg at flere bør komme på banen og fortelle om de positive sidene.

Jeg innså at min kvalme sikkert var psykisk, pga spenning og det ukjente jeg skulle gjennom. Jeg sa til meg selv at legene, sykepleiere osv som skulle ta seg av meg var profesjonelle og hadde gjort dette mange ganger før. Jeg var bare en i køen. Jeg var i trygge hender!

Kvalmen forsvant. Om det var disse tankene som var grunnen vet jeg ikke. Men nå så jeg i alle fall frem til å bli ferdig med dette.

Jeg ble lagt over på operasjonsbord, antar jeg, og hele tiden snakket pleiere og leger hyggelig med meg. Så fikk jeg en maske over munnen og nesen. Det varte an stund og eg måtte åpne øynene for å se hva som skjedde. Der bare sto det noen pleiere og legene og tittet på meg.

Jeg lukket øynene igjen og neste gang jeg åpnet dem lå eg på overvåkningen. Jeg erindrer bare svakt at jeg har bablet på engelsk, flytende???, mens jeg var vekke.

Alt i alt tror jeg at det var over på 4 timer, fra jeg ble kjørt ned til jeg var på rommet igjen. Jeg må få rose legene og pleiere som tok seg av meg. De ga meg trygghet og hadde og tid til å være snill og prate med meg.

Jeg fikk vite som sist at det var viktig å ta det med ro. Men det verste jeg opplevde var at eg kjedet meg. Men vet at det verste en kan gjøre er å presse seg selv for mye. Det er tross alt en operasjon i hodet en har tatt.

2 timer etter at jeg hadde komt tilbake på rommet måtte jeg på toalettet. Jeg ringte etter pleier, siden jeg var usikker på balansen. Men selv om jeg var litt ustø, så greide jeg fint å gå selv. Noen timer etterpå tok jeg noen små turer i korridoren.

Neste morran bestemte jeg meg for å se hvordan det gikk med balansen. Ga beskjed til pleier og gikk en tur ned til Narvesen og fikk kjøpt meg dagens aviser. Kan nesten ikke leve uten en avis. Merket da jeg gikk over den store åpne hallen nede at eg ble litt usikker på balansen. Så eg trakk mott veggene og fulgte dem. Men deretter gikk det bare bedre og bedre.

Jeg ble så kjørt til røntgen for å sjekke om ”sakene” lå på rett plass. Noe det gjorde. Jeg fikk antibiotika og medisiner , ble passet godt på hele tiden. Jeg kan ikke få rost personalet godt nok.

Men som sagt kjedet jeg meg, bl.a. fordi det ikke var tekst TV på rommet. Var TV, men fjernkontroll var vekk. Dermed kunne eg ikke velge tekst på program jeg liker å se.

Derfor var jeg glad da jeg mandag fikk vite at eg kunne reise hjem. Jeg fikk snakket med legen og fikk ny time til å ta stingene den 16. mai. Ny time på høresentralen 31. mai. Der håper jeg at jeg får tilkoblet lyd. Det blir spennende å se hvordan lyden blir på det nye øret. Jeg vet at det vil kreve mye lytte trening av meg og tålmodighet. Men jeg har alt erfart at den første operasonen har gitt meg ”lavere” skuldre. Jeg slapper mer av og føler at jeg har fått et mye rikere liv etter denne operasjonen.

Så var det bare å pakke sammen blomster, bagasje og takke for et hyggelig opphold på ØNH, 5 etasje, Haukeland sykehus.ir lyder og et bedre liv.

MVH Reidar B 11.05.07