 |
|
|||||||||||||||||||||
| Mine første erfaringer som CI-operert | ||||
Jeg fikk vite at jeg hadde Morbus Ménière i begynnelsen av 1980-åra da jeg var ca 50 år. De først årene utviklet sykdommen seg raskt på det venstre øret med uregelmessige anfall av svimmelhet og oppkast. Etter hvert anfall minket hørselen og øresusen (tinnitus) tiltok. |
||||
| I mellomtiden fikk jeg også sykdommen på høyre øret. Dette førte til at jeg fikk sterkt nedsatt hørsel også på det øret. | ||||
| Jeg begynte å bruke høreapparat, men etter 4-5 år var det ikke lenger mulig å bruke det på venstre øret på grunn av sterkt nedsatt hørsel og forvrengning av lyden. Etter 5-6 år var jeg døv på venstre øret |
||||
| I 1998 fikk jeg kontakt med ménièrekontakten i Rogaland, og ble medlem av Sandnes og Sola Hørselslag. Jeg fikk høre om at det var mulig å ta CI-operasjon på det døve øret. Jeg kontaktet min ØNH-spesialist om muligheten for en slik operasjon. Høsten 2002 skrev han til Haukeland Sykehus i Bergen og ba de vurdere meg. Kort tid etterpå sluttet ØNH-legen i Helse Stavanger. Haukeland Sykehus skrev til Helse Stavanger og ba om flere opplysninger. Dette brevet arkiverte Helse Stavanger uten å sende dem de nevnte opplysningene. Dette skjedde først etter at jeg purret på svar, og brevet tilfeldigvis kom for dagen igjen. Etter dette skjedde alt relativt fort. |
||||
| I april 2003 fikk jeg telefon fra Bergen med spørsmål om jeg fortsatt var interessert, og om jeg kunne møte på kort tid. Noe jeg bekreftet var ok. | ||||
| Den 10. juni var jeg i Bergen der de tok hørselprøve, konferanse og testing av hørselnerven i venstre øret. Alt på samme dag. Jeg var veldig spent, men fikk en meget god oppfølging i Bergen. Jeg fikk også beskjed om at det var så godt som klart at jeg kunne ta operasjon, men at de som skulle opereres i 2003 nok allerede var utpekt. Jeg måtte på SiR og ta røntgen av hodet. Dette ble gjort i slutten av august samme år. Så i januar i år, 2004, får jeg ny telefon fra Bergen; om jeg kan komme til Bergen for CI operasjon på kort varsel, noe jeg også sa ja til! De spurte om jeg hadde tatt mer enn ett røntgenbilde, noe jeg ikke hadde gjort. Men da sa de at det kunne de ta i Bergen. |
||||
Tirsdag 3. februar ble da utpekt som operasjonsdag!! |
||||
| Jeg skulle møte fredagen før for å ta visse undersøkelser på forhånd. Fredag gikk det slag i slag med blodprøve, hørselprøve, røntgen av bryst og lunger, samtaler, og røntgen av kinnbeinet (der operasjonen skulle tas). Siste røntgen ble tatt klokka halv ni på kvelden, fordi apparatet var i ustand og måtte repareres først! På mandag var det samtale med nye personer og ny røntgen, og til dr. Helge Vassbotn (som tok selve operasjonen), og diverse andre ting. Selve operasjonen tok ca. 3 timer, og fremgår av denne skissen: (Klikk på skissen for større utgave) |
 |
|||
| Hadde det ikke vært for 3-4 dager med kvalme og oppkast, hadde jeg ikke merket stort til selve operasjonen! Men det var bare en overgang. |
||||
| Jeg vil berømme Haukeland sykehus for en fantastisk innsats. Det klages på effektiviteten på sykehusene, men det følte ikke jeg, heller det motsatte. Personalet var helt topp! Onsdag 18. februar var jeg på ny til Bergen for kontroll, og ta stingene. Måtte vente enda 3-4 uker før jeg kunne få tilkoplet høreapparat. |
||||
TILKOPLING AV HØREAPPARAT |
||||
| Den 11. mars 2004 var jeg i Bergen for å få tilkoplet høreapparat. Veldig spennende! Etter en kort samtale ble apparater montert og kalibrert. Hver enkelt av de 22 elektrodene. Da kunne jeg høre lyd av blyant som de slo mot bordet. Først gang på ca 15 år! |
||||
| Vi tok en liten pause og jeg gikk en tur ut. Kunne høre klapring av dører og trafikkstøy. Hørte ikke når de snakket til meg. Bare enkle lyder. Litt skuffet med det samme. Reiste hjem samme dag. |
||||
| Nå er det slik at hjernen må venne seg til å tolke lydene som kommer inn via høreapparatet på det øret som i lengre tid har vært døvt. Dette skjer gradvis, og varierer fra person til person - fra noen uker til over ett år. Det krever trening og øvelse. Gjentakelse og atter gjentakelse av kjente ord og setninger. Jeg bruker høreapparat også på høyre øret. Etter 2-3 dager merker jeg at jeg hører bedre når begge apparatene er på samtidig. Det er også lettere når jeg snakker selv. Kan høre lyder av min egen stemme på CI og skjelne enkelte ord. |
||||
|
||||
| Var i Bergen for kontroll og justering i midten av april. Føler av og til at der ikke er noen fremgang, men det går sakte men sikkert fremover. Nå etter ca et halvt år kan jeg føre samtaler med andre med bare CI-øret. Jeg går på taleopplæringskurs på Sandnes Lærlingesenter (voksenopplæring). Som nevnt er det viktig å fôre hjernen med riktig og gjentagende informasjon. Dette har jeg stort utbytte av. Det er de som best ser utviklingen på taleoppfattelsen. Øresusen har blitt bedre i det siste. Før operasjonen hadde jeg store plager og øresus også i det venstre øret. Det er nå nesten helt borte. Jeg føler meg mye lettere i hele kroppen. Så jeg er hittil meget godt fornøyd med operasjonen. |
||||
| Det er mulig jeg kommer tilbake om 1-2 år og forteller mer om utviklingen. | ||||
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
|
 |
 |
|