Hallo alle sammen!

Jeg vil tro mange av dere vet hvem jeg er, har vandret i de ulike leirene (HLF/NDF) i årevis. I mine ungdomsår var jeg aktiv i HLF mens i mine "voksne" (ser meg som ungdommelig fortsatt ;-)) år, er jeg aktiv i NDF.

Jeg er født sterkt tunghørt, og hørselstapet mitt har blitt større og større for hvert år.

Jeg bestemte meg for å søke på CI for 3 år siden egentlig. Kontaktet ønh-legen i Harstad og forklarte at jeg ønsket å søke til Riksen for å vurdere muligheten for opr.. Denne legen i Harstad trodde der og da at jeg skulle bli fullt hørende og bli normalt som alle andre - bare vent, når du får CI - trenger du ikke tegnspråk eller å ha problemer med telefon og lytte hva de andre sa...  hmmm.. (selv da visste jeg at det stemte ikke det der :-))

Ringte Haukeland og de sier at jeg må vente opptil 6 mnd.. Så jeg sier OK, flyttet over alle papirene dit (selv om Riksen tviholdte på mine papirer helt fram til opr. dagen!)

Etter 4 mnd fikk jeg brev fra legen på Haukeland - vi har ikke mere penger til opr. vi må utsette din opr. med 1 år! Jeg kontaktet legen på tlf straks - og sa til han, hva kan jeg gjøre? Ringe til avisen eller ringe til departementet. Og han sa at det beste er at jeg skrev til deptet som bevilget pengene. OK, jeg begynte å skrive et brev og ringte til deptet og orienterte at jeg ble å sende et brev vedr. opr. køen.

4 dager senere (og før jeg fikk sendt brevet) fikk jeg innkalling til opr. den 15. sept i år. Fikk altså 2 mnd på meg å bestemme meg. Jeg takket ja og begynte å ordne med billetter, overnatting osv osv.. klippet håret kort osv..

Det som irriterer meg med innleggelsen i forb med opr. er den dårlige informasjonen i avdelingen, altså hva skjer før/under/etter opr. hva må jeg vite om CI, hvordan observere, hvordan stelle såret osv... jeg måtte hele tiden mase på denne infoen...og de svarte ordknapt! jeg hadde bestilt tolker for at jeg skulle være sikker på at jeg forstod informasjonen fra legene og de andre pleierne.. men hva skjer.. pleierne forsøkte å hive ut tolkene hver dag og sa til tolkene at jeg ikke trenger mer info idag. Jeg sa til pleierne at tolkene blir!

Synd at dette økonomiske spm med bruk av tolk er problematisk, for per dags dato er det sykehuset som må betale for tolkene - dermed vil de ikke ha tolkene der!

OK - et hjertesukk måtte ut også..

Våkna etter 4 timer den fredagen - groggy, svimmel og kvalm var jeg.. slik var jeg i 2 dager.

Etter 4 uker fikk jeg lyden påkoblet. Første reaksjon: FULLSTENDIG LYDKAOS! fikk rett og slett lydsjokk, og forstod ikke at dette her er lyder og at det kunne sorteres ut og at jeg skal kunne leve med dette!.

Jeg og Marianne (vi ble opr. samme dag) - gikk ned på kantina ved utgangen på Haukeland etter våre første lydoppkoblinger. Der forsøkte vi å sammenligne våre lydopplevelser. Det var masse plingelyder og skarpe lyder å høre. Vi lekte med kopper, tallerkener og alt som lå på bordet.. Etterhvert fant jeg ut at slik lyder koppen når den treffer bordet, og slik lyder det når koppen dras langs bordet osv osv..

Kom hjem og var fortsatt i lydsjokket i 2 dager til... Etter den 2 dagen kunne jeg/hjernen begynne å skille lydene.. Hørte mye - mye var nytt og merkelig... etterhvert ble stemmene veldig fjerne og svake.. altså jeg hørte nesten ikke stemmene, bare alt annet! Hadde avtalt med Haukeland om å justere lyden opp etter 1 mnd, men følte at jeg måtte ha det tidligere for å kunne justere opp stemmene. I mellomtiden hadde jeg snakket med ei annen CI-menneske fra Mo, hun fortalte at på Riksen brukte man 2-3 dager på justeringene, mens jeg forteller at på Haukeland brukte de bare 1-2 timer.

Jeg bestemte at jeg ville ha to dager på Haukeland, og sa dette til dem at jeg vil ha den 1. dagen til oppjustering av lyden og deretter ut og lytte og trene og komme tilbake den 2. dagen for finjustering. Dette fikk jeg, og fikk time 7. og 8. nov. Jeg hadde også med meg ektefellen min. (som jeg fikk dekket reisen fra min lokale trygdekontor, argumenterte at jeg trenger ledsager med meg siden jeg trenger å høre en kjent stemme gjennom mange år)

Det er meget nyttig å ha ektefelle/nærperson med seg når man skal justere lyden, og absolutt en fordel å ha to dager etter hverandre. Lyden inne på rommet hvor lyden justeres er ren og stille, og man vil høre bedre der, men når man kommer ut av det rommet, blir det fort for svakt. Samtidig får jeg trent litt med ektefellen mellom de to timene, slik at jeg kan finne ut hva som fungerer bra/dårlig.

Kom hjem fra Haukeland igår kveld, og er fornøyd foreløpig med lyden jeg har nå, men vet at det blir svakere etterhvert og nye justeringer er helt sikkert nødvendig, sliter med stemmeområdene, hører nå godt mannstemmer, men kvinnestemmene ble litt svake (med høreapparatene var det motsatt - hørte best kvinnfolkan jeg!)

Nå sitter jeg med MP3 spilleren og lytter på gamle grand prix sanger :-)

Håper dere liker denne historien :-)