RISIKERER Å MISTE JOBBEN
Jeg har vært lenge borte fra kontoret, men har ikke vært helt utenfor, for jeg hadde med meg min bærbare PC på min lange påskeferie.
Jeg fikk e-brev fra en lærer i Sarpsborg. Han hadde klart å finne min CI-historie, og nå lurte han på om det var mulig for ham å få CI-operasjon. Hørselen hans er blitt stadig dårligere, og han skriver: "Nå merker jeg hvor viktig hørselen er for en lærer!" Han er i den situasjonen at han antakelig må slutte i jobben hvis det ikke skjer "et mirakel". Så spør han: "Kan alle som ønsker det få CI?"
Her har vi (igjen) et eksempel på hvor lite oppdatert legene rundt omkring i landet er, for dette burde jo hans fastlege ha forklart ham! Nå anbefalte jeg ham å få bestilt time på Rikshospitalet for vurdering av operasjon, og jeg opplyste at når det er spørsmål om å kunne fortsette i arbeidslivet, så vil han bli blant de prioriterte i operasjons-køen, hvis hans problem altså kan løses med CI. Jeg hadde også den opplysningen til ham at vi nylig hadde hatt et CI-brukermøte der en lærer i akkurat hans situasjon hadde deltatt og fortalt om hvor god hjelp han hadde fått med CI.
Så får vi bare ønske læreren i Sarpsborg lykke til. Jeg ba ham orientere meg om hvordan det går. Det blir jo litt spennende!

LITT APRIL-SURR
Min kone og jeg traff Evy Trøhaugen i påsken. Hun står fremdeles i kø for CI-operasjon (men står på "medlemslisten" vår likevel). Jeg hadde med hilsen til henne fra Norunn Kalvenes, som lurte på om Evy fremdeles har langt, krøllet hår, slik hun hadde da de gikk sammen på Briskeby vg skole. Da lo Evy. Hun er ganske kortklipt nå, og krøller??? Nei, det kunne jeg ikke se. "Det passer ikke med langt hår når det er blitt grått!" sa Evy. Min kone var uenig med henne...
Evy håper å bli CI-operert til høsten, for hørselen er blitt bare dårligere, og hun omgås til daglig bare hørende.

I et familieselskap min kone og jeg deltok i i Oslo like etter påske fikk vi uventet en "tolk" ved middagsbordet: Bestemor til ei CI-jente! Ja, hun hadde gått på tegnspråkkurs av hensyn til sitt barnebarn. Dette var det første barnet i Norge som hadde fått CI (da hun var 6 år gammel), men da hun begynte på døveskole var det ingen som ville ta hensyn til at hun hadde CI, og det var den gang heller ingen oppfølging fra annet hold. Resultatet var at jenta sluttet å bruke sitt CI-apparat og nå fungerer som døv. Familien er litt bitter over at jenta ikke fikk muligheter til å utnytte den hørselen hun hadde fått. Bestemoren spurte meg om det er bedre forhold i dag, og det hadde jeg ikke noe klart svar på. Så måtte jeg jo svare på hvilket utbytte jeg selv har av CI. Forresten fungerte "bestemoren" meget bra som "tolk" for oss ved bordet. Hun brukte norsk med tegnstøtte, fra kursopplegg for ca. 15 år siden.

Reddende engel
En helgedag i påsken gikk min kone og jeg en spasertur i landlige omgivelser, rundt et boligfelt. Det var ingen trafikk. Vi så etter vårtegn langs veikanten og i hagene. - Men sannelig kom det biler bak oss. Tre ganger måtte jeg varsle min kone om å passe seg. Jeg hørte tydelig bilene, mens min tunghørte kone med høreapparat ikke hørte dem tidsnok. Selv om de ikke kjørte fort, så sa jeg (med litt overdrivelse) etter turen at jeg hadde reddet livet hennes tre ganger denne formiddagen, takket være min CI-hørsel...

Skal sette meg ned å skrive litt om min CI historie senere. Den er faktisk ganske unik spør dere meg............

[ les mer ]

Det er litt langt mellom nyhetene på hjemmesiden vår, men nå har Sigrun justert litt.