Jeg har nevnt flere ganger mitt problem med venstre øre, hvor det er kronisk ørebetennelse og stygge greier, og at legen sier jeg må unngå vann i øret når jeg dusjer/svømmer. Jeg ønsker å få operert øret, så jeg kan bli et friere menneske, men det har ikke lykkes meg å få verken Haukeland eller Rikshospitalet til å love meg noe slikt.

Så kommer den dama i Sandnes Læringssenter, Ellen (som var med på vårt første CI-treff i Bergen) med et råd: Formstøpt bade-propp! Hun har selv fått slike til sin sønn, da han hadde dren. De fikk tatt avstøpning på høresentralen, og så kom de i posten, hun mener at hun måtte betale selv kr 400/500 (for par), og det var de verdt, ”vi var lei av badevatt og silikonpropper som falt ut”, skriver Ellen. – Så nå må jeg vel somle meg til å få en slik formstøpt propp til venstre øre når jeg dusjer eller legger ut på en svømmetur. (Ellen mener det ikke bør prøves til undervanns-svømming, men det har jeg heller ingen planer om.) Er det flere som trenger slike propper, så takk Ellen for rådet…

Ellen forteller at de på Sandnes Læringssenter til nå har hatt tre som har kommet til lyttetrening etter CI-operasjon. Så venter hun en ny i år, og det er to som søker utredning for operasjon. ”Det er spennende å samarbeide med voksne, fordi de kan beskrive og forlange. De vet ofte selv hva de har behov for. Det er også interessant å se at de får forskjellig utbytte. Ingen er helt like. Det må være tøft for unger som ikke kan beskrive med språk det de opplever”, skriver Ellen.

Jeg beklager at jeg ikke gjorde oppmerksom på hva som foregikk ved Universitetet i Oslo sist torsdag og fredag, for det hadde jo vært en mulighet til å treffe flere av dere. Det var doktordisputas. Emnet var: ”Kan døve bli hørende?”

Disputasen dreide seg om Ona Bø Wies undersøkelser omkring de første hundre CI-opererte barna her i landet. Jeg dro dit på egen bekostning, men det var verdt det. Fredag var det seminar ved to amerikanske eksperter på taleutvikling hos CI-barn. (Jeg kom litt for sent, og det var ikke tolker…) Så var det prøveforelesning, og neste dag selve disputasen. Da var det største auditoriet smekkfullt, ca. 300 tilhørere. Dessverre var vi bare tre voksne CI-brukere: Heidi, Tommy og jeg, og vi hang jo litt sammen. En overraskelse var at Liv Hilmen var der (hun som er med i vårt selskap uten selv å ha CI, men har en lang historie som integrert tunghørt, utgitt i bokform). Hun tok kontakt med meg der, ”tenkte nok at du var her….”, og vi fikk da utvekslet noen ord, selv om jeg i ettertid ikke kan huske at hun brukte ett tegn. Hun påsto at hun oppfattet alt som ble sagt, til og med det meste av det som ble sagt på engelsk på fredagen! Glimrende T-slyngeanlegg i lokalet! Tøff dame, og fenomenal til å utnytte sine hørselsrester! Det var hyggelig å få hilse på henne!

De aller fleste får CI på høyre øre, for det skal gi best resultat, lydinntrykkene går over til motsatt hjernehalvdel, som er den som best tolker det vi hører. (Vi tre som var der, var alle operert på høyre øre.)

Det var så mange kjente der, både døve, døvblitte og hørende, så jeg hadde mange å prate med både før og etter og i pausene. Viktig å holde kontakt med folk og prøve å holde seg oppdatert om mange ting.

Tillegg fra Sigrun : Det har også vært ulike innlegg i avisene vedr. Ona Bø Wies fagrapport om habilitering og rehabilitering etter cochleaimplantasjon, bl.a i Stavanger Aftenblad og i Aftenposten møter vi Nora på 10 år som ble operert da hun var 2 1/2 år.