CI-debatt på ”møteplass” i NDF
 
Oslo 15-16 desember - Hotell Plaza
 

Jeg ble av forbundslederen bedt om å legge fram våre krav fra CI-likemanns seminaret i Stavanger. Da jeg fikk det endelige programmet, sto det at mitt emne var ”Likemannsarbeid i forbindelse med CI”.
En overraskelse for meg var at Annelen Kure var satt opp i programmet før meg med emnet ”En CI-brukers erfaringer”.
Jeg hadde aldri truffet Annelen, så jeg var spent på hva hun kom til å si.

 

Annelen fikk jeg så vidt hilst på før hun gikk på talerstolen. La meg si det med en gang: Hun er en fin representant for voksne CI-brukere, og hun behersker TSS flott. Så er det da også hun som har vært modell ved innspillingen av et TSS-kurs på video. Det var behagelig å være hennes tilhører! Er du hørselshemmet og behersker norsk, er Annelen en glimrende modell. - Ettersom hun stort sett bare fortalte om sine erfaringer, uten å provosere noen, var det ingen som kom med skarpe spørsmål
Annelen hadde med seg audiopedagog Elsa Wiig, som fikk tid til å orientere om hvordan hun trener med CI-brukere, spesielt lyttetrening.

 
Da det ble min tur, begynte jeg med å si at de fleste sikkert hadde lest rapporten fra CI-likemannsseminaret i Døves Tidsskrift (skrevet av Heidi og Kjetil før de hadde lest den offisielle rapporten), og jeg nevnte at det var litt feil der. Voksne CI-brukere i Sverige har ikke egen organisasjon, som i Danmark.
Så sa jeg litt spøkefullt at jeg ikke likte å bli kalt ”en gammel ringrev”, for det kan oppfattes som at jeg er lur, og jeg er ikke lur, ”men jeg er glad så lenge ingen kaller meg en gammel gris”.
– Når jeg nevner dette her, så er det fordi det etterpå ble spredt rykte om at jeg hadde kritisert Heidi og Kjetil. Jeg skjønner ikke at noen (det var vel bare én) kunne oppfatte det jeg sa som kritikk mot to gode venner…

Jeg fikk ikke mye tid, så jeg måtte innskrenke meg til å plukke ut det viktigste fra den 8 siders rapporten som var sendt de to organisasjonene. Det viktigste der var vurderingen av organisasjonene, og hva CI-brukerne trenger en organisasjon til å kjempe for, altså våre krav. Jeg leste opp.

 
Forbundslederen i NDF sa seg dypt uenig i vår vurdering av NDF. Hun understreket at NDF arbeider for alle hørselshemmede i landet, også for de med CI.
– På mitt spørsmål om hun kunne nevne ett eksempel på at forbundet hadde gjort noe for CI-gruppen, hadde hun likevel ikke noe svar.
Jeg nevnte at det er vanskelig å oppfatte NDF som forkjemper for alle hørselshemmede når det fremdeles står i forbundsloven at forbundet primært er tegnspråkbrukernes organisasjon.
Da må alle andre – som ikke behersker tegnspråket godt nok – regne med å stå bak i køen, og kanskje aldri komme så langt fram at de blir prioritert.

Jeg spurte om NDF for eksempel vil arbeide aktivt for å fjerne CI-operasjonskøen. Jeg nevnte også bl.a. døvblittegruppens gjentatte krav om å få TSS-kurs på Ål folkehøyskole, men at ingenting har skjedd. Når NDF egentlig har makten på folkehøyskolen, gjennom oppnevnelsen av styret, så bør det være mulig å få til noe som viser at NDF ønsker å være organisasjon for alle hørselshemmede. Vår folkehøyskole bør ha tilbud som gjenspeiler hva organisasjonen står for.
 
Jeg nevnte også rapportens vurdering av de to organisasjonenes medlemsblad, hvorav framgikk at HLFs ”Din Hørsel” har vært positiv til CI fra første stund, mens Døves Tidsskrift har hatt lite stoff om dette og tilsynelatende har vært mer opptatt av negative ting (som i omtalen av Ona Bø Wies disputas). Slik oppfatter iallfall CI-brukerne situasjonen, og jeg spurte i den forbindelse om forbundsstyrets holdning til dette
 
Jeg understreket det som står i rapporten: CI-gruppen har ikke tro på at det vil være en brukbar løsning å være tilsluttet Døvblittes Fellesforum. Man ser at HLF har tatt flere initiativ overfor myndigheter for å bedre situasjonen for CI-gruppen, mens NDF ikke er blitt synlige på banen ennå.
CI-seminarets deltakere har derfor kommet fram til at CI-brukerne vil være best tjent med en tilknytning til HLF, men i første omgang avventes utspill fra de to forbundene, med rapporten som utgangspunkt.

Som det er understreket i rapporten, hadde seminaret ingen vedtaksmyndighet, så de voksne CI-brukerne, hvorav mange er NDF-medlemmer, står åpne for forslag.
Inntil videre fungerer arbeidsgruppen i Bergen som et ”interimsstyre”.
 
Dessverre var det noen som oppfattet rapporten jeg la fram som min personlige mening. Jeg fikk kommentarer som at jeg liker å provosere osv. Men jeg tror det var en nyttig gjennomgang, som forhåpentlig kan føre til noe positivt. Jeg går ut fra at NDFs styre kommer til å behandle rapporten vår seriøst, og at de kommer med forslag til et fruktbart samarbeid.

CI-gruppen er den eneste innen vårt miljø som vokser, og den vokser raskt
 

Av voksne CI-brukere var det bare tre deltakere på ”møteplassen”: NDFs nestleder (Tom Harald), Sigrun og jeg. Sigrun hadde et fint innlegg om sin egen situasjon, bl.a om holdninger og forventninger til CI- både for brukeren og nettverket.

Sigrun:

Siden forbundet og de ulike døveforeningene endelig var samlet på et brett benyttet jeg sjansen til ta opp dette med holdninger og forventninger en ci-bruker får av sitt nettverk.
Dette var fordi jeg har lagt merke til at det er en økende gruppe i døve miljøet som også nå velger å ta CI-
Jeg selv har opplevd det personlig og sett andre komme ut for negative holdninger og kommentarer i døvemiljøet , der man "rakker ned" på resultatet om det ikke ble slik som nettverket forventet seg at en døv ci-bruker skal høre etter endt operasjon.
Jeg ba dem tenke på at det tar lang tid å bygge opp hørselen og at brukeren også hadde store forventninger til resultatet selv. Om brukeren tilslutt oppnår det optimale av lyden og fint fungerer med det resultatet som er oppnådd, så er det seier både for brukeren og nettverket. Ikke at det skal være et dårlig resultat for nettverket og dermed er det dårlig for brukeren også. Vær glad i det lille man har og det brukeren har fått .

Det ble også tatt opp å sammenligne vanlige høreapparat og CI- da måtte jeg bare en gang for alle klarere at høreapparat er tilpasset hørselsrest og man oppnår ikke mer enn det , mens CI kan man bygge videre på.

Jeg var også svært opptatt av at man klart og tydelig skiller mellom voksne og barn når det gjaldt CI- knyttet til språk/tegnspråk.For en voksen CI-bruker har allerede et språk fra før. Det trenger vi ikke endre på, det kan vi bare forbedre eller utvide .
Samtaler med deltakerne i pausene gav meg inntrykk at miljøet nå har skjønt at de må skille dette temaet.
 

Rapporten – tilbakemelding fra HLF

 
Fra HLFs organisasjonssjef Steinar Antonsen, som deltok på CI-likemannsseminaret i Stavanger, har vi mottatt følgende (etter å ha sendt rapporten til HLF på samme måte som til NDF):
 

Takk for sist, og takk for mottatt rapport og følgebrev. Det var på alle måter et lærerikt seminar i Stavanger 11.-13. november. Det samme kan sies om mottatt rapport, veldig bra sammenfattet, Thorbjørn.

Rapport med følgebrev ble overlevert sentralstyret nå på lørdag 10. desember. Jeg ga også sentralstyret en orientering om seminaret.

Det som nå videre vil skje, er at rapport med følgebrev vil bli oversendt en nylig nedsatt arbeidsgruppe som skal utrede organisatoriske endringer i HLF. Rapporten vil bli et viktig innspill i vår interne organisasjonsdebatt som kommer til å løpe helt fram til HLFs landsmøte 16.-18. juni 2006 (i Stavanger!)

Som bakgrunn for arbeidsgruppens utredning vedlegges vedtak fra HLFs representantskapsmøte 4.-6. november 2005, samt saksutredning i sak 08/05 og tilhørende notat. I tillegg kommer også en saksutredning på utkast til en ny likemannsstrategi i HLF. Utkastet ble behandlet nå på lørdag i sentralstyret og vil bli oversendt arbeidsgruppen som ett av flere innspill. Den nye likemannsstrategien vil bli behandlet på representantskapsmøte til våren, og sannsynligvis også på landsmøtet.

Som dere forstår, er det en ganske omfattende saksutredning som foregår, nettopp for å ivareta ulike hensyn og interesser. Jeg vil bare informere om at det er en omfattende prosess som er i gang og at dere er en naturlig del av denne prosessen.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for samarbeidet i året som har gått og ønske dere alle en riktig god jul og godt nytt år.

Med vennlig hilsen

Steinar Antonsen, organisasjonssjef.